Miko og Ponyo går nå veldig godt overens, og de har til vår store glede blitt en liten duo. De har funnet en venn i hverandre, på tross av at de er ganske forskjellige. Miko er en forsiktig katt, og noe reservert overfor fremmede, selv om han tar det igjen med stadige bamseklemmer på dem han kjenner. Ponyo er derimot en blid og selvsikker katt og hilser alle besøkende i døra med halen i været. Felles for dem begge er allikevel at de er noen kosegriser uten like. Glemmer jeg å lukke soveromsdøra når vi legger oss blir jeg nesten alltid vekket på et eller annet tidspunkt av at noen av dem vil ha kos, noen ganger begge. De er noen herlige katter som gir meg et smil om munnen flere ganger daglig. De minner meg på hvor unike personligheter dyr har, og hvor fulle av livsglede og lykke de kan være. Så derfor tenkte jeg å dele noen av de bildene jeg har av dem som får meg til å smile med dere også.
Miko elsker dyner.
Ponyo setter seg oppi nesten alt av esker, poser og bager.
Gavebånd er gøy.
Å spille bordcurling med Ponyo i rommet går ikke. Her i skuleposisjon før angrep.
PS: Nå som det går mot vinter med kalde temperaturer går de mange tusen hjemløse kattene som finnes i Norge en vanskelig tid i møte. Det er nå nesten nøyaktig et år siden jeg tok inn Miko som en hjemløs katt som gikk og frøs ute i 20 minusgrader. Så vær oppmerksom på katter som kan trenge din hjelp!
